Aftenposten, TRY artikkel 11. april, klikk her

Omgitt av dyre klubber på Oslo vest forsøker TRY å være en annerledes klubb. Det er ikke alltid like lett.

I Holmenkollen ligger en klubb som nekter å være med på priskarusellen i barneidretten på vestkanten.

I Try jobber de mot prispress og tidlig spesialisering, forteller styreleder Birgit Opland og nestleder Knut Georg Barth i Try IL. I forkant jobber Ville Forsberg, Leon Mwonda, Herman Blom og Vegard Skjerping konsentrert med ballen. Foto: Jan T. Espedal

I gymsalen på Grindbakken skole er det trening for de yngste. Ballene føres energisk, men konsentrert langs gulvet.

Klubben Try holder til her, midt i Holmenkollen, i et ressurssterkt og rikt område. Klubben er likevel tuftet på stor grad av frivillighet og lave medlemskontingenter. I administrasjonen har de bare et halvt årsverk.

Aftenposten har nylig dokumentert det som beskrives som en vill priskarusell i barnefotballen i Oslo vest. I flere klubber må foreldre ut med opp til 30.000 kroner i året for at en 13-åring skal spille fotball.

Tror på frivilligheten

– Forskjellen mellom øst og vest får mye oppmerksomhet, sier styreleder Birgit Opland i Try. Men forskjellene innad i vest er også store.

– Også i vest finnes det klubber som drives på en annen måte og har tro på det, sier nestleder Knut Georg Barth.

I Try koster det bare 850 kroner i året å spille fotball. Akkurat nå har de ikke ungdomslag, fordi de mangler en ellever-bane. Men Opland hevder de ville klart å holde prisene nede selv med egen fotballbane, som de har jobbet for i mange år.

– Vi skal bevise at det er mulig, sier Opland.

– Her har vi fortsatt tro på frivilligheten som bærebjelken for å klare det fremover, sier Barth.

Opland mener det er viktig å jobbe med å få ned kostnadene på Oslo vest. For ikke alle her har god råd.

– På grunn av høye priser er det noen som faller utenfor. Det er ekstra vondt når alle rundt deg har råd til å spille, sier hun.

Må bli minnet om det viktigste

Try er i dag én av 31 såkalte nabolagsklubber i Oslo. De får ekstra offentlig støtte, men skal samtidig forplikte seg til lave kontingenter og å inkludere alle. De fleste nabolagsklubbene ligger i Oslo øst, der mange klubber sliter med å i det hele tatt overleve.

Det er også et stort behov for slike klubber i Oslo vest, mener Oslo idrettskrets. Men av en litt annen grunn enn i øst.

– For mange av klubbene i vest er utfordringen at tilbudet vokser til himmels, sier generalsekretær Magne Brekke.

I disse klubbene blir det stadig flere ansatte. Stadig høyere ambisjoner. Akademitreninger, treningsleirer i utlandet. Kun det beste er godt nok. Og det blir dyrt.

– Den karusellen er utfordrende å stoppe for idrettslagenes styrer. De trenger en verktøykasse som minner foreldrene på hva dette handler om. At de fleste har barna med for at de skal være en del av et fellesskap, vennskap, gleder og mestring av aktivitet, sier Brekke.

Try er nå én av seks nabolagsklubber i Oslo vest. Konseptet passer som hånd i hanske for klubben, som egentlig alltid har drevet på den måten. Med fokus på lave kostnader, mestring og idrettsglede fremfor prestasjoner, på allsidighet og å bygge nærmiljø.

– Vi har veldig tro på den modellen. Det handler om verdier og holdninger, sier Birgit Opland.

Men å holde fast på Try-modellen når klubbene rundt tilbyr stadig mer og stadig tidligere tilbud, er krevende, forteller hun. Foreldre og barn fristes av naboklubber med et mer omfattende tilbud, som ofte starter opp i barnehagealder. Dette gjelder særlig i fotballen.

– Vi ser at enkelte foreldre blir lokket av det, at de er opptatt av at barna må holde følge med de andre barna, sier hun.

Forskjellene i tilbud og konkurransen mellom klubbene i bydelen gjør at det er vanskelig å opprettholde lag i enkelte årskull for Try.

– Den usunne karusellen er bare blitt verre de siste årene og truer noe av det viktigste i barneidretten: å skape idrettsglede med venner i nabolaget, sier Opland.

Barn går lei

Opland er skeptisk til profesjonaliseringen og den tidlige spesialiseringen hun mener å se i en del klubber.

I Try er grunnpilaren allsidighet. De tilbyr trening i fotball, langrenn, alpint, skiskyting, parkour, basket, dans, volleyball, hinderløp (OCR), terrengsykling og allidrett. De fleste barna i klubben er med på forskjellige aktiviteter, noe klubben oppfordrer sterkt til.

Tidlig spesialisering og mye trening i tidlig alder gjør at barn går lei, er hennes erfaring. Det fører også til mer skader, mener hun.

Opland er også skeptisk til det hun kaller jag etter prestasjoner. – Når prestasjoner settes før mestring allerede i barneidretten, er vi på feil vei. Vi må snu dette.

I Oslo er det nå tverrpolitisk enighet om å satse på nabolagsklubber som et middel både mot klubbdøden i øst og de høye prisene i vest. Partiene på både rødgrønn og borgerlig side støtter kretsens ønske om rundt 60 slike klubber – fire i hver bydel.

– Å være en nabolagsklubb er et verdivalg. En nabolagsklubb er villig til å påta seg et ansvar utover det man normalt forbinder med idrettslig aktivitet, sier Magne Brekke i idrettskretsen.

Opland savner tydeligere føringer fra Norges idrettsforbund og fra særforbundene. For eksempel om det skal være en nedre aldersgrense for når barn bør begynne med organisert idrett. Eller en makspris for hva det skal koste.

– Idretten er blitt overlatt for mye til seg selv, og det er veldig uheldig fordi idretten ivaretar et svært viktig samfunnsoppdrag, sier hun.